Jakten på det perfekte spisebordet

Jeg har alltid vært glad i å ha gjester, og var for mange år siden på jakt etter et stort spisebord med plass til mange.
Jeg var ikke sikker på hva jeg villa ha, men visste at jeg ikke ville ha eik eller furu. 
Ved en tilfeldighet gikk jeg forbi en butikk som importerte møbler fra Indonesia.
I vinduet der stod et flott bord i teak med åtte tilhørende stoler, jeg forelsket meg umiddelbart, men bordet var altfor dyrt for meg.

Her er bordet vist uten ileggsplater, jeg har to ekstra ileggsplater, og bordet blir da 3,5 m.

 Hvis du ser nøye kan du tydelig se at det har vært en dør

Hver gang jeg var i byen var jeg bortom for å se på bordet. En dag så jeg at de hadde tatt bordet vekk fra vinduet og satt det lengst bak i lokalet. Jeg kjente panikken, var det solgt? 
Jeg gikk inn i butikken og spurte, neida det var ikke solgt, men de hadde satt ned prisen. Hjertet mitt gjorde et hopp. De hadde satt ned prisen ganske mye, faktisk så mye at jeg nesten kunne kjøpe det med god samvittighet, men ikke helt!


Jeg måtte overbevise min mann! Jeg gikk hjem og fortalte om dette flotte bordet som hadde vært SÅ dyrt og nå var satt kraftig ned i pris. 
Det var jo tross alt laget av en gammel teakdør, så det var jo resirkulert, og stolene som også var i teak var jo håndlaget - og vi fikk jo 8 stoler med...
det var jo nesten gitt vekk!

Her kan du tydelig se hvor låsen og håndtaket

en gang har vært.

Jeg fikk han med i butikken for å se på bordet og heldighvis så gikk han med på å kjøpe det.
Jeg har aldri angret en dag selv om det var dyrt. Jeg har brukt det nesten hver eneste dag i 13 år, og jeg kommer aldri til å selge det eller hive det. Jeg krysser fingrene for at en av barna mine blir så glad i det, at når jeg ikke kan ha det lenger så vil en av de ha det.


Når jeg skulle ut å kjøpe meg ny leilighet så måtte jeg faktisk finne en leilighet som hadde stor nok stue til spisebordet.

Bordplaten er ruglete, så jeg må alltid ha noe under glass og tallerkener,

men det er med på å gi bordet sjel synes jeg.

For noen år siden, satt jeg å bladde i et sladreblad og leste en hjemme hos reportasje av en kjendis i Hollywood.
Og der står denne kjendisen stolt foran spisebordet sitt, som var en resirkulert dør i teak i fra Indonesia. 
Jaggu var det ikke samme bord som mitt, stolene var annerledes, men bordplaten var helt lik
Jeg kan nesten se for meg hvordan disse to flotte dørene har vært et par, og ledet inn i en flott sal i et gammelt herskapshus Indonesia. 

Ønsker alle en riktig god søndag!

Klem fra Elisabeth